Romerike

Administrativt omfatter Romerike to prostier (Øvre Romerike og Nedre Romerike) og to tingrettsdistrikter (Øvre Romerike og Nedre Romerike).

Romerike har 305 397 innbyggere (2019). Bosetningen er tettest nær Oslo. Romerike tilhører Osloregionen.

De største tettstedene er (2018) Jessheim (18 726 innbyggere), Råholt (13 364 innbyggere), Fetsund (5660 innbyggere), Kløfta (7625 innbyggere), Rotnes (6630 innbyggere), Sørumsand (5064 innbyggere) og Eidsvoll (Sundet, 5083 innbyggere).

I 2017 var veksten i Akershus 1,6 prosent til 614 026 innbyggere i 2018. På begynnelsen av 2000-tallet var Eidsvoll og Aurskog-Høland sammen med Nittedal og Ullensaker de områdene i hele landet med størst befolkningstilvekst. Det er en sterk nettoinnflytting fra og med 2005, fra andre nabofylker (særlig Oslo), men også fra utlandet. Årsak til tilflyttingen er blant annet arbeid direkte eller indirekte i tilknytning til Gardermoen lufthavn.

De store, sammenhengende områdene med marine løsavsetninger danner grunnlaget for Romerikes betydning som jordbruksområde. Brukene er gjennomgående store; i ti av de tolv kommunene i området er gjennomsnittlig bruksstørrelse over 200 dekar (1999). Korndyrkingen er viktigst. Romerike har betydelig tømmeravvirkning.

Næringslivet ellers er i betydelig utstrekning lokalisert til Nedre Romerike, først og fremst Strømmen og Lillestrøm-området. Lillestrøm er videre Romerikes viktigste handels- og administrasjonssenter. Skedsmo har ellers betydelig engroshandel og flere forskningsinstitusjoner. Jessheim er viktigste senter på Øvre Romerike.

Ellers er det mange militære institusjoner, samt Oslo lufthavn Gardermoen, internasjonal flyplass i Ullensaker og Nannestad. Romerike har betydelig utpendling til Oslo.

Romerike er et sentralt sletteland mellom Hurdalssjøen og Mjøsa i nord og Øyeren i sør. Romerikssletta er begrenset av de vidstrakte, skogkledde Romeriksåsene i vest og øst (mellom Vorma og Glomma). Slettelandet er dekket av omfattende marine løsavsetninger som ble avsatt under isens siste tilbaketrekning, se Romeriksbreen.

Slettelandet er dekket av omfattende marine løsavsetninger, som ble avsatt etter siste istid. Romeriksbreen trakk seg tilbake i trinn, og i hvert av disse oppholdene i avsmeltingen ble breelvterrasser og deltaer avsatt ved brefronten. Grus og grov sand ble avsatt nærmest isfronten, finere sand og leire lenger vekk. På sandområdene (moene) med furuskog er det i dag mange grustak.

Landhevningen etter istiden har ført til en betydelig utgraving av den opprinnelig flate sletta. Mange steder har således i dag et utpreget bakkelandskap (ravinelandskap), men bakkeplanering har de senere tiårene jevnet ut store deler av disse særpregede landskapsformene.

Det er store grunnvannsforekomster i sand- og grusområdene i de sentrale strøk av sletta. Åspartiene i vest og nordvest består hovedsakelig av Oslofeltets dypbergarter; åsene i nordøst, sørøst og sør er grunnfjell som tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Landskapet hever seg fra 200 meter over havet i sør til over 500 meter i nord. Vassdragene Glomma, Vorma, Nitelva og Leira setter sitt preg på Romerikes landskap og natur.

Begrepet Romerike eksisterte alt på 500-tallet; antakelig var det organisert før denne tiden. Romerikes politiske selvstendighet gikk tapt omkring år 1000. I norrøn tid utgjorde det ett eller to sysler; på 1500-tallet to fogderier, Øvre Romerike og Ytre Romerike, senere Nedre Romerike. De svarte til de nåværende prostier med tillegg av Enebakk kommune, mens Rømskog i dagens Aurskog-Høland tilhørte Rakkestad fogderi.

Romerike er rik på kulturminner. Pilegrimsleden går gjennom Raknehaugen og andre gravfunn, kirkesteder, gårdsanlegg og kulturlandskap. Romeriksleden er merket som turvei.

Navnet kommer av norrønt Raumaríki, som er dannet av folkenavnet raumar, og rike.

• Akershus
• Øvre Romerike
• Nedre Romerike
• Osloregionen
• dialekter på Romerike

• Turistportal for Romerike

• Øystein Søbye: Romerike. Orion forlag, Oslo, 1999.